Tone Ulfsten (60) bruker personlig trener for å holde smertene i sjakk.

– Har man ikke helsa, har man ingenting. Ikke vent på varsel fra legen. Begynn å tren nå, er hennes oppfordring.

Hele livet har Tone vært aktiv og opptatt av å holde seg i form. Hun er vokst opp på 80-tallet, og hadde aerobicsdronningen Jayne Seymour Fonda som forbilde. Hun elsket intervalltreninger, lange joggeturer og løping.

Men plutselig en dag sa det stopp.

Midt i intervalltreningen i en oppoverbakke tilbake i 2012 vrir kneet seg og gjør fryktelig vondt.

– Jeg jobbet i hjemmesykepleien på det tidspunktet og måtte gå med krykker på jobb. Det var ikke ideelt, mimrer Tone.

I flere måneder har hun vondt i kroppen. Så vondt at legene vurderer operasjon.

Det viste seg at hun hadde fått artrose.

– Jeg fikk time hos fysioterapeut og beskjed fra legen om at jeg måtte dra hjem og trene.

Investerer i egen helse

Og trene gjorde hun, men etter flere treningstimer med fysioterapeut følte ikke Tone seg noe bedre. Hun begynte å kjenne på tap av motivasjon og smertene ble ikke stort bedre.

– Jeg trengte ny motivasjon og nye utfordringer, og bestemte meg for å prøve personlig trener (PT) på Sense. Etter jeg begynte med PT fungerer jeg optimalt i hverdagen og har ingen smerter, stråler Tone.

Hun erkjenner at å investere i personlig trener kan være dyrt. Men syns det er noe alle burde prøve ut.

– Jeg liker ikke å se på det som en utgift, men heller som en investering. Det er viktig å investere i egen helse. Trening er dyrt, men hadde jeg blitt ufør, hadde det blitt mye dyrere for meg.

Å ha en personlig trener, er å ha en trygghet. Noen som kan vise deg øvelsene, sjekke at du gjør dem riktig, motivere deg og holde deg på riktig kurs, slik at du når målene dine.

Trente vekk smertene med styrketrening

Tidligere var Tone forsiktig med å trene hardt på grunn av smertene. Det viste seg at det ikke var noen grunn til.

– I 2021 fikk jeg store smerter og måtte gjennom ny runde med ortoped. Det var da jeg fikk beskjed om å trene hardt. Å trene for livet.

Hun var overrasket over beskjeden hun fikk.

– Jeg trodde man måtte være forsiktig når man hadde smerter, men det viser seg å være feil, man må trene hardt for å trene opp musklene rundt leddene, forklarer Tone.

Hun er helt tydelig på at hvis det ikke hadde vært for den harde treningen hadde hun ikke vært i jobb i dag

– Jeg husker at på mitt verste sto jeg på toppen av Klokkerbakken, og hadde så store smerter at jeg ikke visste hvordan jeg skulle få med meg beina ned bakken.

Nå har jeg faktisk begynt å løpe på tredemølle i tillegg til styrketreningen. Hadde noen sagt til meg for tre år siden at jeg skulle løpe på mølla, hadde jeg bare ledd av dem, smiler Tone.

Styrketrening i kombinasjon med kondisjonstrening har blitt redningen hennes. Nå er hun smertefri og kan leve et normalt liv.

– Mange tenker nok at øvelser som for eksempel markløft er skummelt, hvis man har vondt i ryggen, men det er ikke det. Og det er heller ikke bare for ungdommen. Alle har godt av å trene og holde seg i form. Jo tyngre jeg kan løfte, jo bedre er det og mer gøy er det, syns jeg.

Hun er også opptatt av å formidle at det ikke kun er menn som kan løfte tungt.

– Mange har den misoppfatningen at man får store, bulende muskler av å trene hardt og løfte tungt, men det er feil. Man har godt av å trene tungt som dame også, forsikrer Tone.

En gåtur er ikke nok

Tones favorittøvelser er markløft og pull ups. Hun er på trening tre ganger i uka. Mange spør seg hvor hun får all energien og overskuddet fra.

– Det er ikke alltid jeg har like mye energi, men jeg får energi når jeg trener. Hadde jeg ikke trent, hadde jeg fått tilbake smertene. Jeg må trene for å holde meg smertefri. Det gir motivasjon.

Tone sier hun kjenner mange som tror det er nok å gå en tur eller to i uka. Det er hun tydelig på at det ikke er.

– En gåtur er vel og bra det, det er kjempefint å få luft, men det er ikke nok. Man må tørre å utfordre seg selv litt. Tørre å løfte og kjenne at man blir sliten. Ofte blir man mindre aktiv jo eldre man blir, det kan føre til helseproblemer.

Tone anbefaler alle å benytte seg av personlig trener, slik at man er sikker på at man ikke gjør øvelsene feil.

– Det hjelper ikke med lange økter, hvis man ikke trener riktig, da får man ikke noe ut av treningen. En PT kan hjelpe og støtte deg hele veien. PT-ene her på Sense er fantastiske. Alle vil det beste for deg, stråler Tone.

– Vi er her for deg og vil at du skal lykkes

For eier og driver av Sense Kongsberg, Wenche Aasmundsen, er det viktig å ha kvalifiserte personlige trenere med høy kompetanse.

– Du skal føle seg trygg når du går inn døra hos oss. Trygg på at vi har kunnskapen til å ta deg godt imot, og legge til rette for det du trenger fra treningen. Vi er her for at du skal lykkes. Vi heier på, og bryr oss om deg! Forteller Wenche engasjert.

Wenche Aasmundsen er tydelig på at trening er for alle. Alle aldere og uansett funksjonsnivå.

– Vi hjelper deg med å tilrettelegge øvelsene, slik at de passer for deg. Man trenger ikke være god til å trene, for å begynne på et treningssenter. Du blir god av å komme hit, forklarer Wenche.

Hun anbefaler alle å tørre og spørre om tips, råd og veiledning hvis man lurer på noe.

– Det er ikke sånn at alle på et treningssenter er topptrente. Her har vi plass til alle. Og alle må begynne et sted, det er ikke flaut å måtte spørre om hjelp. Du trenger bare å møte opp, det er det viktigste, resten fikser vi, smiler Wenche.

– Er det noe man bør tenke på før man går i gang med treningen?

– Det som er viktig er å ta hensyn til vondter, og ikke kjøre på, uten å vite hva man driver med, da kan man risikere å skade seg mer, eller gjøre skadene man allerede har, verre. Derfor er det viktig å snakke med oss å få veiledning, før du går i gang med treningen. Vi kan skreddersy og legge opp et program som passer akkurat til deg.

For seks år siden skulle Irene oppleve noe av det fineste i verden, å få barn. Men opplevelsen ble ikke slik alle andre pratet om, det var ikke bare røde roser og en tid fylt med glede og kjærlighet. Det var noe annet som hadde tatt over for henne, nemlig fødselsdepresjon.

Hvordan skulle hun håndtere dette og hvordan skal hun klare å ta vare på familien når hun ikke klarte å ta vare på seg selv. Disse spørsmålene spurte hun seg selv hver dag. Helt til hun en dag bestemte seg for å ta tak, gjøre noe, prøve å bli bedre, søke hjelp. Og det gjorde hun.

Begynte smått

Irene forteller at hun aldri har vært et treningsmenneske, og derfor ikke var bevisst på alle fordelene som kommer med trening og bevegelse. Men hun visste at hun måtte komme seg ut av huset og gjøre noe. Da begynte hun å gå.

— Jeg ble kjent som dama med den hvite vogna. Jeg gikk den samme runden hver dag. Igjen og igjen og igjen. Jeg gikk for å få tankene over på noe annet. Til slutt så begynte det å ta overhånd og bli for mye gåing, begynner Irene å fortelle.

— Jeg søkte hjelp fra profesjonelle, hvor jeg fikk pratet mer om følelsene mine og hvordan hverdagslivet er. Her fant vi fort ut at jeg måtte bytte jobb. Jeg var i en jobb som jeg overhodet ikke trivdes i. I dag har jeg en jobb jeg elsker innen rusomsorgen, sier hun smilende.

Les også: Helsenorge – Psykisk helse

Fikk smaken på mestringsfølelsen

Irene hadde aldri vært mye på treningssenter og det føltes skummelt å ta det steget og gå inn den døra. Tankene var ofte; «nei, jeg må bli veltrent før jeg melder meg inn på treningssentret» eller «jeg er ikke sånn sporty type». Etter hvert skjønte hun at det kun var unnskyldninger og at hun ikke kunne bli veltrent uten å faktisk trene.

— Jeg fikk endelig den dytten i rompa som jeg trengte fra min svoger. Han tok meg med på Sense og vi begynte å løpe sammen. Det var ekstremt tungt i starten, men jeg merket at det ble bedre og bedre for hver gang. Det ble lettere og lettere, og jeg kunne løpe lenger og lenger. Da fikk jeg mestringsfølelse. Man kan si at den mestringsfølelsen ble avhengighetsskapende, på en god måte, forteller Irene med glimt i øyet.

Mestringsfølelsen førte til at Irene satt seg noen mål, både langsiktige og kortsiktige. Hun ville delta på løp; halvmaraton og maraton. Hun begynte å trene til det, deltok på noen løp og fikk enda mer mestringsfølelse. Du kunne se at hun strålte av treningsglede, men det var ikke alltid like lyst på innsiden.

Hvordan var det egentlig bak masken?

—Det er nok mange som blir overrasket av å se mitt ansikt på en slik artikkel. Ikke mange vet hvor dårlig jeg egentlig var. Jeg var flink til å smile og være positiv, og spille ned hvor vondt jeg hadde det. Det er sårbart å dele det her, men det er så viktig å snakke om det. Vi har alle våre kamper, og vi kan kjempe de kampene sammen. Støtte hverandre og heie hverandre frem, sier hun.

Det begynte endelig å løsne litt for Irene. Hun hadde funnet løpeglede, satt seg mål og begynte å mestre de fleste rollene i livet sitt. Helt til dagen hun brakk beinet. Da føltes det som om alt skulle rakne for henne igjen.

—Det var ekstremt tungt. Det føltes som at alt jeg hadde jobbet for ble tatt bort i en sving. Men heldigvis var jeg såpass sterk i både kropp og sinn at jeg klarte å fokusere på det positive. Nå måtte jeg finne en annen måte å få mestringsfølelse og få de endorfinene jeg var så avhengig av.

Irene måtte begynne med rehabilitering for å kunne ta på seg løpeskoene igjen. Det var alltid sluttmålet: Å kunne løpe igjen. Men det ville hun aldri få til hvis ikke hun trente opp beinet sitt på nytt.

Les også: Kari snudde livet på tre uker

—Styrketrening, ja det var nytt for meg. Jeg hadde aldri løftet, nei ikke en gang luktet på vekter før, sier hun lattermildt.

—Så her ble jeg kjent med Karsten. Karsten var ny PT her på Sense, og vi klikket kjempebra. Han hjalp meg å finne gleden med trening og jeg merket fort at jeg ble sterkere og sterkere. Han så meg. Den masken jeg var vant til å ha på, rev han rett av meg. Han lærte meg å bruke følelsene i treningen, pushet meg ekstra hardt når jeg ikke trodde jeg kunne mer, og stoppet meg fra å slite meg selv helt ut, forteller hun.

Begynn med å møte opp

Når Irene ser tilbake på tiden der fødselsdepresjonen var på sitt verste er hun stolt over seg selv og at hun kom seg ut av det. Hun forteller at hun aldri kommer til å bli kurert, det kommer alltid til å være vonde og gode dager. Men det er opp til deg selv hvordan du velger å håndtere det. Hun valgte å kjempe. Kjempe for bedre psykisk helse, kjempe for et bedre liv, kjempe for å bli et bedre menneske. Det kjemper hun for hver dag. Ett steg av gangen.

—Mitt beste tips til deg som sliter er å bare møte opp. Kom til Sense, eller kom til inngangspartiet. Her vil du bli møtt med åpne armer av de fantastiske folkene som jobber her. De har null forventninger til deg, og de vil kun det beste for deg. Det er ingen som kommer til å tvinge deg til å løpe på mølla eller ta 100 burpees. Vil du bare ha noen å prate med, eller noen til å vise deg litt rundt på sentret, så er det her du kan få det, sier Irene smilende.

Nå kommer Irene til Sense hver dag og trener. Om det er i 10 minutter på mølla eller 2 timer med full treningsøkt så har hun satt seg mål om å møte opp hver dag.

—For å være helt ærlig så har det vært noen ganger hvor jeg har kommet hit, gått inn døra og tatt av meg skoene, for å måtte ta de på igjen og dra. Fordi jeg har hatt en skikkelig dårlig dag. Men da har jeg i hvertfall prøvd, og det er godt nok.

─ Den planlagte turen til Lofoten med tung ryggsekk sto i fare. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe. Jeg hadde tre uker på meg, fra jeg gikk inn dørene
hos Sense, til jeg skulle reise – det holdt! Jeg kom meg på tur uten smerter!

TOK TAK

Da Kari fikk vondt i kneet, ble hun mindre og mindre aktiv. Hun merket at smertene hindret henne i å leve det livet hun ville. Hun ønsket at kroppen skulle spille på lag og ikke begrense henne. Etter å ha forhørt seg med venner og bekjente, kontaktet hun Sense trening og helse i Kongsberg, det angrer hun ikke på i dag.

─ Til tross for at jeg hele tiden har sett på meg selv som en aktiv person ble kneet mitt bare dårligere og dårligere. Jeg har alltid gått mye turer og trives godt med det, men det måtte rett og slett en annen type trening til, forklarer Kari.

TRYGG START

Som ny ble jeg fra første stund tatt godt i mot. Jeg hadde aldri trent på treningssenter før, og var spent.

─ Jeg fikk prøve ting jeg visste jeg kunne like og utfordret på ting jeg ikke trodde jeg likte. Jeg hadde aldri trodd jeg noen gang skulle kjøpe meg sykkelsko, forteller hun.

• 

Hos Sense fikk Kari veiledning av dyktige instruktører som laget et opplegg som raskt hjalp henne til et kne uten smerter og bedre helse generelt.

─ Det gikk jo ikke lange tiden før du merket betydelig bedring hos Kari. Det er svært mange andre som befinner seg i Kari sin situasjon, de har aldri trent på et treningssenter før og er helt avhengig av å bli vist litt rundt i begynnelsen.

─ At vi har muligheten til å være der med litt veiledning og støtte er helt avgjørende, forklarer daglig leder ved Sense trening og helse, Wenche Aasmundsen.

SOSIALT

I tillegg til lyse, rene lokaler, trekker Kari frem det gode, sosiale felleskapet som viktig. ─ Vi gjør vårt beste i fellesskap. Instruktørene er flinke med glimt i øyet. Det er alltid hyggelig å komme på trening og møte “folka” igjen.

NYE TIDER

Kari forteller om store positive endringer som følge av treningen. Treningen betyr faste rutiner i hverdagen som er gode for både kropp og sjel. Hun merker at hun
har fått mer energi, økt styrke, bevegelighet og kondisjon, som gjør det lettere å gjennomføre oppgaver i hverdagen og på fritiden.

─ Ingen har jo egentlig lyst til å gå på trening. Det er jo mye bedre i sofaen hjemme, sånn egentlig. Men når man først har kommet seg på trening merker man at, dette har du skikkelig godt av. Og så er det jo så herlig etterpå.

─ Da kan du i hvert fall sitte på sofaen med god samvittighet. Det sosiale er viktig, og ikke minst at man regelmessig blir tvunget til å presse seg litt, forklarer Kari.

─ Kari er jo egentlig drømmemedlemmet over alle medlemmer. Det er sånne som hun som er hele årsaken til at jeg startet Sense. Det skal være lav terskel for å komme seg på trening. Du kunne se den raske fremgangen, hun fikk mindre problemer med knærne og opparbeidet seg en indre driv.

─ I dag er hun helt selvgående og det er alltid trivelig å møte det blide ansiktet hennes. Det er klart det er moro, stråler Wenche.

BLI MED!

Lar du skader, sykdom eller alder hindre deg i å begynne å trene? Husk at vi i Sense kan hjelpe deg i gang på en trygg og god måte.
Det er aldri for sent. Ta kontakt for en prat om hva vi kan gjøre for deg.